Debattinnlegg · Dagsavisen · 2. september 2026
En lav terskel er fortsatt en terskel
Vi lager lavterskeltilbud for «sårbare eldre», «tidligere rusavhengige» og «utsatt ungdom». Så lurer vi på hvorfor de ikke kommer. Kanskje fordi ingen kjenner seg igjen i merkelappen på døra.
Skrevet sammen med Peder Kjøs.
«Et menneske kan være ressurssterkt og sårbart samtidig.»
Hva vi skriver om
Én av fem sier de har få eller ingen å snakke med når livet er vanskelig, og mange eldre har ingen nære pårørende. Lavterskeltilbudene er viktige svar på det. Men en lav terskel er fortsatt en terskel, og den blir høyere av språket vi setter over inngangen.
Kategoriene vi bruker for å nå «målgruppene» kan virke motsatt av hensikten. Den som ikke ser på seg selv som sårbar, går ikke inn på et tilbud for sårbare. Den som har lagt rusen bak seg, vil ikke defineres av den. Folk er sammensatte: man kan være ressurssterk og sårbar på samme tid, og sårbarhet er en situasjon som kan ramme hvem som helst, ikke en identitet.
De møteplassene som fungerer best er ofte de som ikke krever at du forklarer hvem du er, eller kvalifiserer deg i en kategori først. Du kommer fordi det er et sted å komme til.
Det vi ber om
- Behold de målrettede tjenestene. Noen trenger dem, og de skal være gode.
- Bygg åpne arenaer ved siden av, der folk møtes før noen har satt et navn på dem.
- Vær nysgjerrig på mennesker, og vær varsom med antakelser om hvem som er hva.
Les også kronikken om en nasjonal strategi mot ensomhet, eller se foredraget Ensomhet – en stor folkehelseutfordring.