Debattinnlegg · Fædrelandsvennen · 6. mai 2026
Ensomhet svekker beredskapen vår
2026 er Beredskapsåret. Vi øver, planlegger og investerer for å stå bedre rustet mot kriser. Men den viktigste beredskapen er ikke lagrene. Det er om folk kjenner naboen sin.
Skrevet sammen med Peder Kjøs, Else Kåss Furuseth, Jan Davidsen, Espen Lahnstein og Amal Aden.
Hva vi skriver om
Ensomhet er en global folkehelseutfordring, og den svekker noe samfunnet er helt avhengig av i en krise: tillit og kontakt mellom mennesker. Pandemien viste det tydelig. De som sto alene, taklet stresset dårligst. De med et nettverk rundt seg, kom seg gjennom.
Beredskap handler derfor ikke bare om materiell og systemer, men om sosial infrastruktur: møteplasser, transport og frivillighet. Når dagsenteret legges ned og bussruta kuttes, svekkes samfunnets samlede motstandskraft. I et flerkulturelt samfunn må inkluderingen dessuten være bevisst, ikke minst for dem som kommer fra konfliktområder og har lavere tillit til myndigheter eller mangler språket.
Ensomhet må derfor forstås som et tverrsektorielt samfunnsproblem som angår planlegging, kultur og nærmiljø, ikke bare helse.
Det vi ber om
En nasjonal strategi mot ensomhet, og at arbeidet mot ensomhet regnes som en del av samfunnssikkerheten i Beredskapsåret 2026.
Skrevet av initiativtakerne bak Nabovenn
- Peder Kjøs, psykolog
- Else Kåss Furuseth, komiker og programleder
- Hanne M. Nøding, fylkeseldreombud i Agder
- Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet
- Espen Lahnstein, leder i Epilepsiforbundet
- Amal Aden, Organisasjonen Equality
Den første fellesteksten: Vi trenger en nasjonal strategi mot ensomhet – nå.