Debattinnlegg · Fædrelandsvennen · 21. juli 2026
Ikke glem 22. juli
Kan du love meg én ting? Slik åpner teksten, femten år etter 22. juli 2011. Den er skrevet som privatperson, ikke som ombud.
Teksten er et løfte og en bønn om et løfte tilbake: ikke glem dem som ble drept i Regjeringskvartalet og på Utøya. Bak hvert navn var et menneske som ikke fikk leve livet ferdig, og rundt hvert navn en familie som fortsatt lever med det.
Så vender den seg mot oss som lever nå. Norge svarte på terroren med åpenhet, respekt og toleranse. Femten år senere er debatten hardere, frontene skarpere og nyansene færre. Demokratiet trenger uenighet, men det trenger også at vi lytter til hverandre, og at vi unner politikerne våre anerkjennelse for de vanskelige valgene de tar på vegne av oss alle.
Det er en kort tekst. Den er ment å leses i sin helhet hos Fædrelandsvennen.